onsdag 10. juli 2013

Jebørsda'

Hallo godtfolk. For øyeblikket befinner jeg meg på Sørlandet, badet i sol og sommer ("kun" beskyttet av lange klær, solhatt og solfaktor 50+). Siden sist har jeg hatt bursdag, eller "jebørsda" som man sier på bred dialekt her nede. Det var faktisk den fineste bursdagen jeg har hatt i mitt liv.

Lørdag skulle jeg ta toget fra Oslo til Kristiansand. For å komme meg til Oslo S, måtte jeg ta bussen. Det i seg selv var greit nok. Det som ikke var like greit, var at hjulene på kofferten min ikke ville gå rundt slik de skulle. Jeg måtte dermed slepe 20+ kg med bagasje etter meg fra bussen til Oslo S, uten hjelp fra trillehjulene. Med lav blodprosent og betydelig svekkede muskler ble det et ekstremt prosjekt. Og da jeg endelig hadde klart å kave meg frem til perrongen, oppdaget jeg at jeg fått plass helt i andre enden av det eviglange toget. Altså måtte jeg streve meg langs hele plattformen, mens svetten piplet, musklene skrek, og jeg stoppet for hver andre meter i desperate forsøk på å få igjen pusten. For en sjau! Vel plassert på toget, kunne jeg endelig hente meg inn igjen. Trodde jeg. Foran meg satt det en katt og mjauet konstant. Bak meg satt to unger som bråkte og sparket i setet mitt i alle de snaue fem timene sørover. Det er vel unødvendig å presisere at jeg var sliten da jeg kom frem.

Søndagen ble brukt til å hvile. Selv om det ringte folk og spurte om vi skulle treffes, så klarte jeg heldigvis å si nei. Det var lurt, for dermed fikk jeg opparbeidet et lite overskudd til mandagen, som var bursdagen min.

Mandag morgen våknet jeg med en barnlig iver etter å ta fatt på dagen. Jeg har alltid vært glad i bursdager, både min egen og andres, men siden det første tilbakefallet har disse merkedagene nådd et enda høyere nivå av glede og begeistring. Etter det første tilbakefallet sluttet jeg nemlig å ta bursdagene mine for gitt. De to siste årene har jeg ikke visst om jeg ville få oppleve flere fødselsdager. Det har vært veldig spesielt å forholde seg til, så derfor kjennes det som en enorm seier å ha blitt 27 år. Og seieren smaker desto bedre når jeg i tillegg fikk oppleve å feire den i kreftfri tilstand.

I løpet av dagen besøkte jeg hele familien min her på Sørlandet. Gleden over å ha blitt ett år eldre gav meg overskudd til den ene aktiviteten etter den andre. Jeg svevde hele dagen. Sola skinte, vi spiste mengder med god mat, jeg var sammen med folk jeg har savnet, og livet virket for første gang på lenge helt perfekt. Det eneste skåret i gleden var at jeg måtte tilbringe dagen uten Erlend og Tore. De er fremdeles i Trøndelag. Men jeg var innstilt på at det måtte bli slik i år, så da gikk det fint. Jeg ønsket meg bilder fra dagen deres, slik at jeg kunne få en viss følelse av å være sammen med dem allikevel. Og bilde fikk jeg:

Tore har kastet opp.


Ok, like greit jeg ikke befant meg i nærheten av det.

Sørlandet er på sitt beste nå, og sommerstemningen ser ut til å smitte over på meg. Jeg ønsker å nyte det hele, så dermed kommer det kanskje til å bli litt lengre mellom blogginnleggene nå i ferien. Men jeg har laget en facebook-side for bloggen min. Der kommer jeg til å oppdatere oftere. Følg gjerne meg og gutta mine på fjesboka.

God sommer!


7 kommentarer:

Anonym sa...

Fantastisk å lese, Anniken! Jeg blir så glad på dine vegne!! Nyyyt sørlandssommeren, selv om dine kjæreste befinner seg litt lenger nord ;-) De er med deg, okke som! :)
En god og varm sommerklem fra Anne Kristine

Anonym sa...

Glemte helt å gratulere med vel overstått bursdag!! Slett ingen selvfølge, og det vet du ALT om!!!
/Anne Kristine

Lillian i Valdres sa...

Heia Anniken! !!!!!!!!!!!!!!!!!!

Anniken sa...

Takk for det:) Riktig god sommer til deg også!

Anniken sa...

God sommer, Lillian:)

Anonym sa...

Jeg bare ELSKER jebørsta-ordet og jeg digger bildet fra Tore og Erlend! Hahaha :D

Nyt Sørlandet som sommer!

Stor klem fra Silje

Psst! den turen hjem hørtes bare helt pyton ut.... Godt det gikk fint til slutt!

Anniken sa...

Alltid stas med jebørsta, haha! (Og mindre stas med oppkast)

Legg inn en kommentar