onsdag 24. juli 2013

På ville veier

Blodprosenten blir bedre og bedre, og det samme blir formen min. Det er en etterlengtet og svært velkommen følelse. Samtidig merker jeg at jeg er på vei inn i den samme fella jeg alltid vikler meg mer eller mindre inn i etter endt kreftbehandling; jeg vil gjøre alt - gjerne på en gang! Det kribler i hele meg etter å oppleve det jeg har gått glipp av de siste månedene. Borte er alle fornuftige tanker om å ta det gradvis. Jeg kaster meg uti den ene aktiviteten etter den andre, med påfølgende smeller. Ett skritt frem og to tilbake, hu hei hvor det går! Glemt er all lærdom fra tidligere rehabiliteringsperioder. Formstigning er tydeligvis like forblindende som en forelskelse. Jeg har til og med begynt å undersøke hvilke fag som går på universitetet til høsten. Jeg vil studere og lære! Nå er det gått to år siden jeg sist satt på skolebenken. Det er alt for lang tid. Jeg hungrer etter forelesninger, feite lærebøker, teorier, teoremer og alt det andre jeg går fra å elske til å hate i løpet av et semester. Jeg savner Blindern!

Men nå må vi ta et dypt magadrag her. Vi vet jo alle sammen at det bare er tøys for meg å tenke i de baner akkurat nå. Jeg hadde kanskje holdt ut første forelesning tilbake på lærebenken. Så måtte jeg ha hvilt i minst to dager for å hente meg inn igjen etter utskeielsen - før neste forelesning. Man kommer seg ikke igjennom et semester på den måten (i alle fall ikke uten å destruere all livskvalitet). Verken kropp eller hjerne fungerer tilstrekkelig nok til å en gang kunne vurdere å studere igjen til høsten. Men det er uansett lov til å glede seg til dagen jeg endelig blir klar.

Å bli alvorlig syk legger store begrensninger for livet. Men samtidig kan det åpne for mange nye muligheter. Livet mitt føles for øyeblikket som et blankt ark. Hva vil jeg egentlig bli når jeg blir stor? Jeg vet ikke. Jeg har alltid tatt for gitt at jeg skal jobbe på kontor med administrativt og/eller analytisk arbeid. Kanskje jeg skal ta en helt annen retning? Dra til India og bli yogalærer? Eller starte gardsstove i Gudbrandsdalen? Jeg tviler på at det blir noen delene, men det er uansett gøy å dagdrømme seg bort i tanker man før kanskje aldri hadde kommet på å tenke.

Hva skal du bli når du blir stor?

13 kommentarer:

Anonym sa...

Husk at det fins småkurs som feks varer en kveld eller et par kvelder, så hodet kan få trim i passe mengde :) p.s jeg stemmer for gardsstove i g.dalen ;)

K.

Anonym sa...

å kjære deg. 27 år. Klart du er utålmodig. Men du har, på tross av din ungdom, vært gjennom mye som andre blir forskånet for, husk det, tenk på kropp og sjel. Du blir nok "Noe når du blir stor". For meg virker du klok, modig og moden. Du har alle forutsetninger for å bli det du vil, men ikke forhast deg. I dag tar vi jo utdanning til vi nærmer oss pensjonistalderen (Ikke at det er noe å anbefale, men :))Gode tanker til deg fra Marit.

Anniken sa...

Det er sant, ja, Godt tips! Får google litt og se hva jeg finner.

Anniken sa...

Ja, jeg har vel egentlig ikke så dårlig tid, det bare kjennes slik i og med at jeg har vært så lenge borte fra skolebenken. Men det blir vel noe av meg også etter hvert;)

Anonym sa...

Hva med å kjøpe en lettlest fagbok som du kan lese i når du har overskudd? Det krever ikke at du binder deg til faste tider eller må prestere på eksamen, men kan få deg til å føle at du får litt faglig påfyll allikevel og kanskje gjør at du stiller sterkere når du kommer tilbake på skolebenken.

Anonym sa...

Til høsten fortsetter jeg på jusstudiene og vil bli advokat når jeg blir stor :-) Jeg TROR at jeg vil bli i 'bedre form' med faste planer for hver dag å ikke tenke så mye på årene (HJÆLP) som har gått. Time will show :-D
Cocoa i sola

Lillian B.R. sa...

Jeg er med og drodler og drømmer om hva man kan finne på som stor ;) jeg er klar etter 12. aug og tar gjerne en kaffe over de tankene der! Det gleder meg at formen din er stigende :)

Anonym sa...

Kjenner meg godt igjen, ja! Men veldig sant som du skriver; nye dører åpner seg! Jeg fikk omskolering, og begynte på Blindern åtte måneder etter transplantasjonen, på en Bachelor jeg ikke hadde begynt hvis alt hadde vært som normalt. Aldri så ille at det ikke er godt for noe ;)

Lykke til med drømming og planlegging!

Hilsen Tina F

Anniken sa...

Det var en god ide! Takk for tips:)

Anniken sa...

Oi, så spennende! Oppdater gjerne om hvordan det går:) Masse lykke til, heier på deg.

Anniken sa...

Ja, jeg er med:) Er ikke klar før den 23., av grunner som snart vil komme frem her på bloggen, men da får vi drømme litt over en varm kopp.

Anniken sa...

Så kult at du begynte på noe helt annet. Jeg liker det:)

Anonym sa...

Takk, kjære Anniken, jeg trenger all støtte jeg kan få, gruegleder meg :-) Vi MÅ holde HVERANDRE oppdatert, du och jag Alfred :-D
Cocoa

Legg inn en kommentar