onsdag 6. november 2013

Løst og fast. Mest løst.

Det var litt dårlig gjort å gjøre dere nervøse i forrige innlegg, men da fikk dere en liten smakebit av hvor fælt et slikt skremmeskudd kan oppleves. Etter jeg fikk den gode beskjeden, følte jeg endelig jeg kunne puste igjen. Jeg har fått en ro i sjelen jeg ikke har kjent på lenge. Men med de gode nyhetene fulgte også overtro på egne evner. Fra å være sikker på jeg snart skulle dø til å føle at alle muligheter åpnet seg igjen, ble jeg nok litt overivrig. Jeg ble med på alt som bød seg av muligheter i forrige uke, og da gikk det som det måtte gå med en breakdown i helga. Nå er jeg tilbake til virkeligheten, og klar for en mer moderat og tilpasset livsstil. Gjesp!

Ellers kan jeg meddele at jeg er i siste innspurt av medisinnedtrappingen min. Dersom alt går etter planen, skal kroppen min og den nye benmargen leve i medisinfri harmoni fra og med 2014. Men det er nå i innspurten det kan være ekstra spennende om det dukker opp noe GVHD (dvs at benmargen angriper friske deler av kroppen min). Vi får bare håpe det går rolig for seg.

For å slippe unna naboen som spiller den samme sangen minst hundre ganger etter hverandre, befinner jeg meg for øyeblikket på biblioteket. Her er det mye spennende:




Det er deilig å komme seg litt ut og leke at jeg driver med noe fornuftig. Dessuten er det stille her *ca hundre smilefjes*. Men - kjenner jeg Tore rett så har han angstanfall i dette øyeblikk, han har jo tross alt vært hjemme alene i hele to timer, så jeg får snart slenge meg på el-sykkelen og komme ham til unnsetning. Han fortjener kallenavnet sitt "Tore-baby".

Det blir litt lenge mellom hvert innlegg for tiden, men det er fordi jeg har noe på gang. Kan ikke si hva det er enda, men det blir bra. Og så skal jeg naturligvis dele det med dere når tiden er inne.

Inntil videre kan dere kose dere med den beste sangen i verden (i alle fall i følge naboen min):



FYI: For at sangen skal komme til sin fulle rett må du spille den et utall ganger etter hverandre.


Ha en fin dag, da!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Har du noe på gang? Jeg liker ikke at du sier A å ikke fortsetter, men jeg får bare vente på julenissen da :-D Herlig å høre at du har formen inne om dagen!
<3

Anniken sa...

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves;)

Legg inn en kommentar