søndag 1. desember 2013

Opptur på tur

Av og til er dagene vanskelige, frustrerende og ensformige. Men innimellom dukker det opp noen dager som bare er nydelige. Denne helga har bydd på dager av det gode slaget. Erlend, Tore og jeg har gjort det vi liker aller best: Vi har vært på tur!

I går hadde vi en lang frokost før vi satte kursen nordover og inn i skogen. Vi skulle overnatte på den første turistforeningshytta i marka hvor det er tillatt med hund. Inkludert en liten busstur og en nistepause, brukte vi omtrent tre timer på å komme frem. Vi gikk og vi gikk og vi gikk. Jeg har enda ikke fått trent meg opp til å gå så langt, så da vi kom til et skilt hvor det stod at det var tre kilometer igjen til målet, tenkte jeg at det skulle passe akkurat med hensyn til energien min. Vi gikk en snau halvtime til mens det mørknet. Overraskelsen var stor da neste skilt påstod at det fremdeles var 3 kilometer igjen til hytta. Jeg ble litt stressa: For det første hadde jeg ikke krefter til å gå ytterligere 3 kilometer, og for det andre ville vi ikke rekke frem før det ble mørkt. Og ingen av oss var kjente i området. Lettere bekymret trasket jeg videre bak Erlend. Han lever etter livsfilosofien "alt ordner seg". Jeg lever etter livsfilosofien "jeg tar ikke sjansen på at ting bare ordner seg, så derfor sørger jeg selv for at det gjør det". Hva skulle vi gjøre nå? Vi gikk på en av mange stier inne mellom store, svarte trær. Uten dagslys ville vi på et eller annet tidspunkt velge feil vei. Det hadde jeg bare ikke krefter til. Et nytt skilt dukket opp: Sinober 1,5 km. 
- Hvordan kan det være 1,5 km igjen når det stod 3 km for 200 meter siden? spurte jeg forvirret.
- Nå vet jeg det, sa Erlend opplyst. - Det andre skiltet viste hvor langt igjen det er dersom man går på ski. Men siden vi går til fots kan vi ta en snarvei.
- Åh, Erlend, du aner ikke hvor glad jeg ble nå! 
- Alt ordner seg, vettu.

(Hjemme i bloggredaksjonen:
Erlend: - Skal du ha med det der? For et kjedelig og teit avsnitt.
Anniken: - Ja, det er jo for å illustrere at det er ganske krise om ting ikke går etter planen når man har fatigue. Dessuten er fatigue både teit og kjedelig, så det passer bra.
Erlend: - Ok, da)

Akkurat i det blåmerkingen på trærne ble visket ut, vred vi nøkkelen om på den lille hytta. Den var uten vann og strøm, men veldig sjarmerende. Vi tente stearinlys, fikk fyr i ovnen og Erlend satte i gang med middagen. Vi har en fin arbeidsfordeling når vi er på tur: Jeg planlegger alt i forkant (lager pakkelister, planlegger og handler mat, sjekker kart og finner overkommelige reiseruter) og så utfører han det meste i praksis underveis (pakker, lager mat, henter ved osv). På den slipper han å forholde seg til planlegging, som han jo ikke er nevneverdig glad i, og jeg kan bruke kreftene mine på å være et relativt opplagt reisefølge, i stedet for å slite meg ut med praktiske gjøremål.

Middagen bestod av en viltgryte med potetstappe. Mat smaker aldri bedre enn på tur! Kvelden brukte vi til å prate og kjase, spise snacks og spille sjakk. Husker vi spilte så mye sjakk tidligere, og da spesielt gjennom de uendelige ventetimene på sykehuset, men så har vi glemt det litt bort etter vi flyttet til ny leilighet. Nå var spillet med på tur og jeg vant alle fire partiene, wohoo! All ære til Magnus Carlsen og de mange timene med sjakk som ble sendt på NRK under verdensmesterskapet i Chennai. 

I dag våknet vi med en ny lang frokost, før vi vasket ut og dro hjem igjen. Gjøvikbanen går tvers gjennom marka, så vi "jukset" litt og gikk bare noen korte kilometer bort til toglinja og toget hjem. Allikevel gikk vi vel ca én mil til fots i løpet av de to dagene på tur, og i min målestokk er det over all forventning.

Hytta var ikke av det store slaget, men den var akkurat passe stor til Erlend, Tore og meg: 




 


Dette har vært intet annet enn en fantatisk helg. Vi la ikke lista for turen for høyt; dermed ble jeg ikke utslitt og dermed kunne vi være et helt vanlig kjærestepar på tur. Slike sykefrie dager gir ordentlig påfyll til kropp og sjel - for begge to.


PS Legger ved en liten videsnutt av grasiøse Tore på tur:

video

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hei dere! Takk for at dere deler slike flotte opplevelser med oss! (jeg var nesten med på tur, jeg). Og ja : det meste ordner seg for den som er positiv, kreativ og står på for det man ønsker. Fin adventstid ønskes av meg.

Anniken sa...

Takk for fine ord, og god adventstid til deg også:)

Legg inn en kommentar