torsdag 18. september 2014

Spennende tider

Det er spennende tider! Jeg har vært i arbeidspraksis hos Ungdomsgruppen i Kreftforeningen i en drøy måned nå, og jeg stortrives. Etter å ha vært mer eller mindre sofaliggende i tre år, er hver arbeidsdag en spennende dag, og jeg gleder meg alltid til jeg skal på jobb. Jeg brenner for kreftsaken, og det å faktisk få lov til å jobbe med den er intet annet enn storartet. Dessuten er det så deilig å ha noe fast å gå til! Jeg tror ikke folk skjønner hva jobb og studier kan gjøre for egenverdi og nyttefølelse før de plutselig ikke har mulighet til å jobbe lenger. Jeg har det i alle fall mye bedre når jeg kan bidra med noe, enn når jeg sitter hjemme og tvinner tommeltotter.

Men selv om det er moro å jobbe, er det også en overgang å venne kroppen til å arbeide når den ikke alltid spiller på lag. Jeg er ofte rimelig pumpa når jeg kommer hjem etter de halve arbeidsdagene mine, og jeg blir som regel liggende på sofaen resten av ettermiddagen og kvelden. Jeg hadde ganske god kontroll på energibalansen i våres, men på grunn av jobben er jeg nå nødt til å finne den helt på nytt. Det er en overgang, og det krever litt, men det går stort sett greit. Jeg betaler gladelig noen ekstra timer på sofaen for å kunne tilbringe noen ekstra timer borte fra den.

Noe annet spennende for tiden er at "Kampen for livet" vises på TV2. Denne uka ble 5. episode vist, og responsen på serien har vært overveldende, spesielt på nett. Facebook tar jo helt av, og jeg takker og bukker for alle hilsninger fra folk om at de liker serien. Episode 3 satte seerrekord og ble mer sett enn både nyhetene og Idol. Det er fint at så mange ser på, for jeg tror dette er viktig folkeopplysning. 


Det er veldig rart å se seg selv på skjermen. Det er ca halvannet år siden innspillingen ble avsluttet, så jeg er på et helt annet sted i livet nå enn det som vises i serien. Det er rart å se alt vi har vært igjennom. Året som ble filmet var et helt spesielt år, og det er utrolig å tenke på at alt har gått bra, og at jeg fremdeles er kreftfri. Måtte det bare vare.

Kampen for livet tar to ukers pause nå. Det er fordi Farmen starter, og så lenge Idol har onsdagssendinger, går ikke programkabalen opp. Kampen for stjernelivet og kampen for tilværelsen trumfer visst kampen for selve livet. Jaja, vi sees på skjermen igjen om et par uker. Da kommer den viktigste episoden for min del: benmargstransplantasjonen. I mellomtiden håper jeg alle husker å nyte den flotte høsten vi har. (Erlend går konstant rundt og sier: "Sjå, Anniken, sjå sola og fargan. Sjå kor flott det e!" Så ta på dere naturbrillene, og gå ut og sjå:)

34 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Anikken :-) Så glad for at du er kreftfri :-). Har fulgt bloggen din siden du fikk ditt 3 tilbakefall. Følger nå med på "Kampen for livet" hver onsdag. Tenk å få se så mange flotte mennesker som deler den tøffeste kampen i livet sitt med oss alle sammen. Det er en veldig fin serie, tårene renner rett som det er. Takk for at du/dere ville lage denne sterke og fine serien ! Ønsker deg og Erlend mange fine år sammen ! Hilsen Tove



Anonym sa...

Takk Annien for at du deler med oss. Jeg har fulgt serien på TV og lest litt i bloggen din. Det er til god hjelp for meg. Jeg er i startfasen av behandling av brystkreft, da er det ekstra hyggelig å lese og se dere det har gått så bra med. Ønsker deg all lykke og at du forbir kreftfri - og selvfølgelig at du og Erlend får mange, mange fine år sammen. Stor klem fra Hege:-)

Anonym sa...

Herlig å lese at du er kreftfri!!! :-) I morgen, etter jobb, skal jeg ta på meg naturbrillene og gå ut å sjå!! Høsten er fantastisk!! Lykke til videre:-) Heier på deg!!!!!

Lite hi sa...

Hei! Jeg har fulgt deg på TV og syns det er fantastisk å høre at det går så bra med deg. Du har rørt ved meg. Ønsker deg fortsatt god bedring!

Stort smil fra Lite hi

trønderjente33 sa...

Så bra skrevet. Godt å høre at alt går bra med deg nå. :)

Jeg har som mange andre opplevd kreft (besteforeldre) på nært hold og synes dette programmet virkelig belyser hvordan denne sykdommen påvirker ikke bare den som har kreft, men også de rundt.

Kjempebra at du får bidra hos kreftforeningen. Med din førstehåndskunnskap må jo det være helt supert. Stå på videre og nyt høsten dere og.

Hilsen trønderjente33

Aurora sa...

Hei! Jeg har fulgt med på Kampen for livet hver uke, og vil bare si tusen takk for at du deler med oss ukjente der ute. Du er virkelig så sterk og inspirerende. Jeg fant nettopp bloggen din, og ble så utrolig glad av å lese om hvor fint alt går, og jeg ønsker deg alt godt videre i livet! Heier på dere!!

Anonym sa...

Ønsker deg alt godt. Klem

Anonym sa...

Er så uendelig glad for at det går så bra med deg. Har fulgt med i alle episodene og syns du/dere e heilt fantastisk til å by på dere selv. Ikke minst gir dere håp for andre i samme situasjon. Masse lykke til videre i livet <3

Anonym sa...

Hei Anikken. Så glad for det går bra med deg. Har ikke klart å sett serien fra begynnelsen av, men har tatt den opp, nå har jeg sett alle episodene. En fantastisk serie har det blitt. Siden november i fjor har vi tilbragt mer eller mindre all vår tid på sykehuset. Minstegutten på 15 år har vært gjennom 7 høydosebehandlinger etter han fikk burkitt lymfom. I august begynte han på videregående, og nå har han hatt sin første fulle uke på skolen. Det er helt utrolig når en tenker tilbake på alt han har gått gjennom. Ønsker deg og Erlend all mulig lykke til videre i livet, skal følge med dere.

Anonym sa...

Hei Anniken. Eg ser på "kampen for livet" kvar veke. Eg er sjølv midt oppi denne kampen sjølv òg. Fekk diagnosen brystkreft i mai, med spredning til lymfene. Sidan då har det gått slag i slag, operasjon, oppstart med cellegift, sterke reaksjonar på behandlinga, osv. Når eg no har sett på denne serien, så blir eg så involvert på ein måte. Og det aller beste er di personlegheit, og evna til å takle forløpet av sjukdomen. Det er heilt fantastisk. Det får meg til å tenke, at greier ho det, så kan eg òg. Og med ein fantastisk livspartner ved di side, det har eg òg, så er det endå større sjanse for å ta heim seieren. Stå på vidare, og det du har delt med deg til denne nasjonen , er unikt. Takk :)

Anniken sa...

Takk for hyggelige kommentarer, og til dere som selv befinner dere i en kreftsituasjon: Stå på og masse lykke til videre:)

Susanne T Nyrud sa...

Jeg har nettop hatt "marathon" på de 5 episodene som er blitt lagt ut på tv2 sumo, og jeg må bare si at jeg fikk tårer i øynene da dere giftet dere. Dere virker ut som noen fantastiske personer og er utrolig sterke og positive begge to!
Masse lykke til videre! <3

Anonym sa...

Heia Anniken og Erlend! Så godt å lese at dere har det bra. Fulgte dere i Kampen for livet..Flotte mennesker som rørte meg langt inn i hjertet. Min datter fikk også kreft i hodet for 5 år siden. Fjernet en stor svulst. Men et år etter fikk hun en ny og satt med en liten baby på 3 mnd i fanget. Ny operasjon, cellegift og stråling. Veldig tøff tid. Jeg var så heldig å få fri på jobb og kunne bo hos dem og hjelpe til.. Alt har gått bra og i dag har/dem to nydelige barn. Min datter klarte ikke følle deg på T.V. hun klarer ikke sykdom og kreft. hun vil helst ikke snakke om den tiden.. Flott når du deler med oss og vi får se at vi er så heldige som har fått beholde våres datter. Lykke til videre <3

Anne Lise sa...

Jeg er full av beundring for deg og mannen din - så sterkt å følge deres kamp på TV og den unike måten dere taklet det på. Varm takk for alt det ekte og levende dere deler. Varmt håndtrykk fra Anne Lise

Bjørg sa...

Hei Anniken.
Lette febrilsk etter neste TV-episode, men fant den ikke. Dermed måtte jeg google, og fant bloggen din. Så godt å se at det går bra med deg! Kreft er noe dritt. Min sønn fikk leukemi da han var seks år. Etter to år med behandling var han frisk :-D Nå er han snart 34 år og pappa til to :-) Gleder meg til å se de neste episodene, ikke minst nå som jeg vet at du er kreftfri. Krysser alt jeg har for at det fortsetter sånn!

Ida sa...

Så utrolig fint å høre at du er kreftfri, Anniken! Ser på "Kampen for livet" på TV2 nå, der du skal gjennom benmargstransplantasjonen, og tydeligvis gikk jo det rette veien! Hurra :-) fortsett å holde på motet og positiviteten din, du er fantastisk!

Anonym sa...

Hei!
Følger bloggen din og har fulgt deg på tv. For en utstråling dere to har. Har akkurat sittet og tørket tårer etter å ha sett dagens episode.
Så godt å vite for oss bloggleserne at dette har gått bra.
Lykke til videre tilbake til en normal hverdag.
Hilsen pårørende.

Anonym sa...

Hei. Jeg er mektig imponert over deg. Jeg har fulgt bloggen din nesten fra starten, så det er ikke bare TV-programmet som gjør at jeg sider det, men du gjør et stort inntrykk på meg. Jeg heier på deg videre, og er glad du er frisk nå. Marit

Jatte sa...

Hei, jeg er så glad jeg kom over bloggen din - har fulgt serien med tårer i øynene, både av sorg og glede.. Jeg syns du og Erlend virker så fantastisk herlige og modige. Jeg heier på dere og livet..

- Jannicke :))

Inger Johanne sa...

Ja, jeg henger meg på alle andre her inne som skryter av serien, deg og Erlend! Jeg er selv kronisk kreftsyk og måtte Google for å se hvordan det var med deg etter transplantasjonen. Jeg er sååå glad for at det står til liv og at det har gått bra!! For meg i min situasjon betyr det at det er håp. Reelt sett kan jeg ikke bli frisk, men håpet er der likevel. En lærer seg å gripe de små ting og sette pris på det som er i en sånn situasjon. Blir en bitter, mister en mye av gode opplevelser...og det fremmer ikke helsen. - Ha det godt, Anniken!! Jeg skal følge med videre :) Ha gode, gode dager sammen med go`mannen din!

Heidi sa...

Hei Anniken. Det er så herlig å se at det går bra med deg. Jeg føler nesten at jeg kjenner deg etter alle ukene på TV2 og jeg må si jeg er blitt glad i både deg og Erlend, for noen utrolige mennesker dere er! Så positive uansett hva som hender, det tror jeg har hjulpet godt på helsen og tilfriskningen din. Det toppet seg forrige uke da Erlend støvsuget håret ditt, da lo jeg godt med dere. Det har vært både spennende og svært interessant å følge dere i "Kampen for livet". Stå på videre og ønsker dere begge masse lykke til videre. Stor klem <3

Anonym sa...

Felte tårer i dag, men det er gledestårer. Er så utrolig glad for at det går bra med deg. Gratulerer med prisen til dere begge, det var vel fortjent. Dere har gitt mye av dere selv i serien, utrolig tøft gjort. Ønsker dere alt godt, kos dere sammen med det nye familiemedlemmet. Ligner faktisk på vår hund som er en Lhasa Apso :)

Takk for at dere har delt med oss,
Klem fra Helene.

Anonym sa...

Glad for at det går så bra med deg! Har fulgt serien og den er virkelig flott! En serie alle skulle sett. Det er så mange som rammes av kreft og så lite vi vet som aldri har hatt kreft selv eller i nær familie.

Maria sa...

Hei! Kampen for livet har vært en utrolig fin serie å følge med på! Viktig og flott program! Du og Erlend er så tøffe! For noen utrolig positive folk dere er, jeg er så imponert :) Og gratulerer med en kreftfri tilværelse!!! Vet selv hvordan det er få den beskjeden, utrolig herlig :) Fikk telefon om kreftdiagnose 12.12.12, ikke noen god telefon å få. Heldigvis er både du og jeg friske nå! :D

Ønsker deg alt godt videre, jeg gleder meg til å følge med her på bloggen :)

- Maria

Marita sa...

Hei til modige, flotte og sterke deg :) Jeg har akkurat sett siste episode på Tv2 Sumo, og jeg er så utrolig glad for at jeg fikk muligheten til å følge dette programmen selv om jeg bor i England. Spesielt glad for å ha fått vært med på den ville ferden du og Erlend har gått gjennom, med opp- og nedturer. Å se hvordan dere vakre mennesker har bekjempet dårlige nyheter med den enorme kjærligheten dere har for hverandre, har virkelig grepet fatt i følelsesspekteret mitt, og fått meg til både å smile og gråte. Jeg er så ufattelig glad på dere vegne, over at du er kreftfri og sakte men sikkert kan jobbe deg tilbake til en hverdag, som jeg skjønner du så sårt ønsker.

Gleder meg til å følge deg og Erlend videre via bloggen din :)
Ønsker deg alt godt videre i livet <3

Klem fra Marita, Sawbridgeworth, Hertfordshire, England :)

Silje sa...

Hei!

Det er utrolig rart for meg å kommentere på innlegg/blogger slik jeg gjør i akkurat dette øyeblikket, for det er noe jeg aldri gjør. Unntatt nå.

Jeg har vært blodgiver siden jeg var 18 år gammel (blir 25 om ikke så lenge), og har de siste to årene tenkt og tenkt (og tenkt litt til) på dette med å bli beinmargsdonor. Jeg har vært veldig nære på et par ganger, men har liksom aldri helt turt å ta steget fullt ut.

Jeg har også, som alle de andre som har kommentert over meg her, fulgt TV 2 sin dokumentarserie. Det var da jeg så episoden der du fortalte om ditt eneste håp, nemlig stamcelletransplantasjon, at jeg virkelig bestemte meg for at NÅ. Nå skal jeg bli donor. Punktum.

Så jeg vil si takk til deg, Anniken. Takk for at du ga benmargen et ansikt! Det hørtes veldig rart ut (I know) men jeg tror du skjønner hva jeg mener. Det var til syvende og sist du som fikk meg til å virkelig se hvor flott det er å være i stand til å hjelpe andre på den måten, og det ble en selvfølge for meg da jeg så hva dette betyr for deg og alle andre som er i din situasjon.

Så på neste blodgivertime, som ikke er om så fryktelig lenge, fyller jeg jaggu meg ut skjemaet OG leverer det til en av sykepleierne i Blodbanken. Så tar vi det derfra :)

Vennlig hilsen
Silje

Anniken sa...

Så godt at det går bra med sønnen deres! Ønsker dere alle lykke til videre.

Anniken sa...

Så bra du kunne stille opp for dem. Håper det går bedre med dere alle nå. Masse lykke til videre.

Anniken sa...

Hehe, ja Erlend har noen komiske påfunn i blant;)

Anniken sa...

Denne kommentaren fikk meg til å smile fra øre til øre. Så fantastisk bra at du ønsker å registrere deg i benmagrsgiverregisteret. På vegne av alle som trenger en ny benmarg: Tusen hjertelig takk!

Cathrine Narum sa...

Hei Anniken! :) Jeg har som flere over her sett på deg "Kampen for livet" Da jeg hørte du nevnte ordet "blogg" i en episode måtte jeg rett bort til pc'en for å google meg frem :P Jeg også fikk noen gledestårer da dere giftet dere og da du fortalte at du var kreftfri. Denne gangen håper jeg det er for alltid!

Du har gjort meg så imponert over humøret ditt at jeg ikke har ord. Ja, du har vært sliten, og det er fullt forståelig! Du har vært så blid, og smilt så fint i alle episodene og det er så fint å se. Det var også veldig godt å se hvor godt Erlend sto med deg og støttet deg hele veien. Dette er i hvert fall det inntrykket jeg har fått :) Dere er herlige sammen og jeg håper dere lever lykkelig i alle deres (maaange) dager (og år) :D

Jeg lurte også på én ting: Om du kunne legge ut oppskrift på vaffelrøra di? Den sunne, som moren din var litt skeptisk til :p

Jeg er også blodgiver og registrert i beinmargsregisteret. Jeg ble kontaktet en gang i 2009 om at jeg kanskje kunne passe noen, men fikk ikke gi fordi jeg selv var syk av spiseforstyrrelser. Jeg ble midlertidig tatt ut av registeret i 5 år, og nå i høst er jeg vel inne igjen :) Dersom jeg får et nytt brev om at jeg muligens passer er det ingen tvil om at jeg sier ja til å testes videre. Du er en av mange som hjelper oss kreftfrie å se at det er ekte mennesker som trenger hjelp, og ikke bare en "hvilken som helst kreftpasient"

Hilsen frisk og glad sykepleier :)

Marthe sa...

Heia:) Har du sluttet og blogge? Er innom jevnlig, men lite aktivitet. Håper det går bra med deg :)

Anniken sa...

Hei, jeg har så mye å gjøre for tiden at bloggen blir litt nedprioritert. Men nå har jeg skrevet et nytt innlegg, og håper jeg får tid til å oppdatere litt oftere fremover:)

Anniken sa...

Gratulerer med å være inne i benmargsgiverregisteret igjen. Jeg tar det som et tegn på at det går bedre med spiseforstyrrelsen din, og det er jeg glad for:) Takk for fine ord om serien. Vaffelrøra er publisert på Veien tilbake igjen på facebook, så du kan finne den der:)

https://www.facebook.com/VeienTilbakeIgjen

Legg inn en kommentar