søndag 8. februar 2015

Kampen for livet - kreft, håp og kjærlighet

En oktoberdag i 2009 våknet jeg av at jeg hostet blod. Det ble starten på en fem år lang kreftreise. En reise så krevende, utmattende og fortvilende at hadde jeg visst veien jeg måtte gå for å komme hit jeg er i dag, hadde jeg gitt opp med en gang.

En augustdag i 2009 traff jeg mannen i mitt liv. Det ble starten på et hittil fem år langt forhold. Et forhold så sterkt, trygt og godt at hadde det ikke vært for Erlend, vet jeg ikke hvordan jeg skulle ha maktet å komme hit jeg er i dag.

I fem år har jeg skrevet blogg om livet mitt. Om livet med kreft. Om livet med Erlend. Nå er disse fem årene samlet mellom to permer i en bok. "Kampen for livet" er vår kjærlighetshistorie – en kjærlighetshistorie ispedd litt kreft.

Boka har med elementer av bloggen, men bloggen og boka er to vidt forskjellige ting. Det har alltid forundret meg at folk har sett på tekstene mine på bloggen som veldig åpne. Joda, de har representert biter av virkeligheten, men kun på et overordnet plan. Bloggen har beskrevet de store linjene – boka beskriver hvordan de siste årene egentlig har vært.

I fem år har jeg blogget om oppturer og nedturer. Nå er det to år siden jeg var ferdigbehandlet for min tredje runde med kreft. Nå sier jeg takk for meg her inne på bloggen. Veien tilbake igjen gikk aldri til det livet jeg måtte sette på vent da jeg fikk kreftdiagnosen i 2009. Men jeg havnet på en helt ny vei, med opplevelser underveis jeg ikke i min villeste fantasi kunne ha forestilt meg. Jeg husker mai-dagen i 2013 da Schibsted Forlag ringte og spurte om Erlend og jeg kunne tenke oss å skrive bok. Dagen etter ringte Anne Lise Ryel og sa vi kom til å bli tildelt Kreftforeningens hederspris. Jeg trodde verden var blitt gæærn. Det var en bra uke. Andre opplevelser på veien har vært vonde og mørke og vanskelig å se en ende på. Men veien har likevel alltid gått videre til bedre steder, bedre tider, et bedre liv. To år etter siste kreftbehandling lever jeg et godt liv. Litt annerledes enn forventet, men likevel godt. Jeg føler meg dypt takknemlig som kan si det, for det har aldri vært en selvfølge at jeg skulle komme hit.

Så hvorfor har vi skrevet bok om å være kjærester, pasient og pårørende? Fordi vi gjerne skulle ha likt å lese denne boka da alt var på sitt verste. Kreftbøker ender ofte med at hovedpersonen dør. Jeg er fremdeles i live. Og Erlend er fremdeles ved min side.

Kjenner dere igjen forsidebildet?


Kampen for livet – kreft, håp og kjærlighet kommer i butikkene i løpet av uka, og kan bestilles på nett hos f.eks. Norli. Schibsted Forlag gir 10 kr for hver solgte bok til Ungdomsgruppen i Kreftforeningen. Dere kan også lese et utdrag fra boka her.

Takk for alle kommentarer og støtte gjennom disse årene. Det har betydd mer enn dere aner. Dere kan fremdeles følge veien videre på Facebook. Vi sees der!

20 kommentarer:

Lena sa...

Lykke til videre! Klem fra Lena (det er jeg som har en mann som hadde Hodgkins, han ble friskmeldt for 1 år siden) :-)

Anonym sa...

Tusen takk for at vi har fått lov å følge dere, ønsker dere alt godt på veien videre. Gleder meg veldig til å lese boka!

Anne sa...

Hei :-)

Ønsker dere lykke til videre, boken er bestilt og gleder meg til å lese den. Dere er fantastiske!

Anonym sa...

Satser på at vi sees på MidnattsRocken, 2015 som i 2014 å håper det blir gjenntagende :)

Anonym sa...

Lykke til videre!! Dere har inspirert så utrolig mange!! Boka skal helt sikkert leses!! <3

Anonym sa...

Tusen takk for alt dere har delt med oss. Som sykepleierstudent har det vært utrolig lærerikt å følge med på veien deres. Alle gode ønsker til dere!

lolouise sa...

Tack för bloggen och hoppas boken blir översatt till svenska (och annars kan jag ju läsa den på norska förstås) :-)

Hälsningar Louise

Anonym sa...

masse lukka til vidare, og gratulerer som foreldre!! Heldig er den guten som har fått deko til foreldre! Så kloke og så sterke! :-) Det har vore veldig fint å fylgja deko, både i tv-serien, og på bloggen etterpå.. De imponerar begge to! :-)

Anonym sa...

Tusen takk for gode og ærlige blogginnlegg, og for god informasjon da Maria skulle få stamcellene sine re-infusert. Du som hadde vært gjennom samme prosedyren gav så mye bedre informasjon enn det sykehuset vårt klarte!
Masse lykke til videre i livet - nyt det - hver dag (og det vet jeg du gjør).
Stor klem fra mammaen til Maria

Anette Haugland sa...

Det har også betydd mye for oss å få være med på reisen deres på denne måten. Glad dere har maktet å skrevet disse årene, det har bidratt at jeg har følt meg mye nærmere dere uten å mase meg innpå. Som dere skriver er ofte hovedpersonen død i bøker som kommer ut om kreft. Herlig at denne historien ender annerledes. Også godt at bloggen avsluttes på denne måten. Nedlagt, finito fanfare. Boka er forresten bestilt - begynte lese gratissidene, men la de bort og gleder meg til boka:) Stor klem nordfra

Anonym sa...

Takk for en ærlig blogg og ikke minst var det interessant å følge dere på TV. Jeg fikk Hodgkins for ca et år siden, søkte rundt omkring på nettet og bloggen din dukket opp. Skal ærlig innrømme at jeg ikke ble veldig beroliget da jeg leste om dine 2 tilbakefall, men jeg forsto at du har vært veldig uheldig. Etter noen tøffe måneder på cellegift er jeg livredd for å bli syk igjen, men prøver å tenke at det ikke er noe jeg har kontroll over uansett, det som skjer det skjer. Ønsker dere all hell og lykke fremover, dere er så utrolig flotte begge to!

Anonym sa...

Takk for at du skrev blogg Anniken. Da slapp jeg å spørre så mye om det vonde, og vi kunne bruke tid sammen på å spille Settlers eller "bare" drøse.
Pappa

Anniken sa...

Takk for fine kommentarer, alle sammen:) Tar dem med meg på veien videre.

Anonym sa...

Anniken!

Takk for en fantastisk blogg og for at jeg har fått følge deg, Erlend og Tore i disse årene. Dere er inspirerende og engasjerende mennesker (og hund!). Måtte gråte litt over at det er "over", men samtidig skjønner jeg jo at det er dette som er begynnelsen! Lykke til, flotteste Anniken. Jeg ønsker deg alt godt og kommer til å bære historien dere har valgt å dele med meg som en viktig (sekundær none-the-less) livslærdom.

Hilsener fra Sagene

Anonym sa...

Takk for at du var en del av vårt liv i nesten fire år.Lykke til videre!

Anonym sa...

Gleder meg til å lese resten av boka i vinterferien, og da sees vi vel i kveld !

Hilsen onkel Hj.

Eva sa...

Har akkurat lest utdraget fra boka deres, Anniken, og ville bare lese mer... en sterk historie og godt skrevet! Gleder meg til å lese resten!

Anonym sa...

Tusen takk for følget med bloggen, jeg har virkelig satt pris på dine tekster som har vært så sterke og sårbare på samme tid. Fantastisk fint at du kan gå videre som kreftfri, ønsker deg alt godt i fortsettelsen!

MeG

Anonym sa...

Jeg har fulgt bloggen din og nå har jeg lest boka. Jeg fant bloggen din i forbindelse med interesse for lymfekreft, da mannen min ble rammet av sykdommen. Jeg må bare få takke og si at måten du/dere deler livet ditt/deres med oss andre, både skriftlig og på TV, er intet mindre enn fantastisk. Jeg har blitt glad i både deg og Erlend. Jeg ønsker dere alt godt i fremtiden

Anonym sa...

Advarsel: Ha ledig tid når du begynner å lese denne boken. Den er dønn vanskelig å legge fra seg. Mvh Einar Andresen

Legg inn en kommentar